We'll Be Fine

Forlagsredaktøren Lal og den karismatiske nattklubbeieren Aktan møtes på en livlig fest. Gnisten som oppstår mellom dem, setter dype spor på dem begge. Når Lal besøker Aktan med intensjon om å leie huset hans sammen med forloveden sin, Bariş, fortsetter tiltrekningen mellom dem å vokse og blir umulig å ignorere. Når de møtes igjen på nattklubben til Aktan under Lals utdrikningslag, innser de begge at de ikke klarer å slutte å tenke på hverandre, uansett hvor hardt de prøver. Men bryllupet er om noen få dager. Nå blir de nødt til å ta et oppgjør med følelsene sine og ta et valg som kan snu opp ned på livene deres: Fortsette med det trygge livet de kjenner, eller gi etter for en vill og altoppslukende kjærlighet, koste hva det koste vil.

Nyforelskede Lal og Aktan får ikke nok av hverandre og hele omverdenen går i glemme. Alle de kjenner blir overrasket over det sterke båndet som har oppstått mellom disse to helt ulike sjelene. Lals nære venn, psykologen Ekin, ser faretegn ved forholdet, men Lal er for blendet av kjærligheten til å legge merke til disse. Først når yrkeslivene deres begynner å drive i motsatt retning, blir sprekkene i forholdet synlige også for Lal. En av dem tar nye steg i karrieren, mens den andre sliter, og den skjøre balansen mellom dem slår sprekker. På forfremmelsesfesten til Lal ser Aktan eksforloveden hennes, Bariş, og blir fylt av sjalusi. For første gang i forholdet deres svinner den magiske følelsen hen, og sinnet tar overhånd. Drømmen de har levd i den siste tiden forsvinner sakte, og kjærligheten deres står plutselig ansikt til ansikt med hverdagen.

Når Hare, den selvsikre og attraktive kvinnen Aktan ansetter for å få nattklubben på rett spor igjen, kommer inn i livene deres, gripes Lal av sjalusi. Dette er en ukjent følelse for Lal, som åpner seg for vennene sine mens hun plages av økende usikkerhet og sinne. Aktans gamle vaner gjør at spenningen mellom dem stiger, og nok en gang befinner paret seg midt i enda en opphetet krangel. Midt i denne følelsesladde stormen nærmer årsdagen deres seg. Selv om kvelden får en perfekt og romantisk start, snus alt på hodet når Hare legger ut et bilde på sosiale medier. Kjærlighet, sinne og stolthet kolliderer. Lal tar til motet og konfronterer Hare.

Etter å ha konfrontert Hare rystes Lal av det hun finner ut. Aktans krasse ord sårer henne, og forholdet mellom dem får en brå slutt. Etter bruddet er Lal fortvilt og knust og forsøker å holde hodet over vannet ved å søke støtte hos vennene sine, mens Aktan forgjeves tar i bruk ulike midler for å forsøke å undertrykke smerten han kjenner. Uansett hvor mye de prøver, klarer de ikke å glemme hverandre. De kjenner seg hjelpeløse, og selv vennene deres, som desperat ønsker å være der for dem, føler seg maktesløse overfor smerten Aktan og Lal føler. Til slutt ser Aktan til sin eksentriske onkel, Teoman, for råd og klarhet. Veiledet av onkel Teomans uortodokse, men oppriktige råd, bestemmer Aktan seg for å konfrontere Lal på nytt i håp om at hun skal gi ham en ny sjanse.

Etter å ha mistet hverandre gjenforenes Lal og Aktan og faller inn i en enda dypere og mer intens kjærlighetsrus. Lal undertrykker de negative tankene fra sin indre stemme. En stund skjuler hun til og med forholdet fra vennene sine. Aktan introduserer henne for onkelen sin, Teoman, hans mest fortrolige rådgiver. Det Teoman forteller Lal, forsterker følelsene hennes for Aktan og vekker i henne en blanding av kjærlighet og medfølelse. Uten at hun innser det, begynner hun å miste grepet om grensene sine, og arbeidslivet hennes begynner å lide. Til slutt reagerer kroppen til Lal på det turbulente forholdet og tvinger henne til å rette oppmerksomhet mot signalene hun har ignorert. Lal ønsker å begynne på nytt og gjøre det rette denne gangen, men livet har nok en uventet vending på lager for henne.

Lal trekker seg tilbake og stenger verden ute, mens Aktan pines av skyldfølelse. Det stormende forholdet deres begynner å påvirke selv de nærmeste vennene deres. Lal klarer hverken å gi slipp på Aktan eller tilgi ham for hvordan han har fått henne til å føle seg, og belastningen fra forholdet gjør at vennene hennes sakte begynner å trekke seg unna henne. Til slutt vender hun seg til Aktans onkel, Teoman, for trøst. Hun betror seg til ham og tvinges til å konfrontere frykten sin. Med nyvunnet mot oppsøker hun Aktan og foreslår en annen vei fremover for forholdet deres. Dersom de skal holde kjærligheten i live, må de prøve noe de aldri har gjort før.