En får væra som en er

En ny sommer står for dør på Smørsia Camping, og alle gleder seg. Vel, nesten alle. I år er det nemlig en nykommer på Smørsia: Den blaserte og ironiske journalisten Stella. Hun møter ekteparet Line og Willy, potetbonden Løken, den slitne bestyreren Indregard, og ikke minst Per, Norges største Ole Ivars-fan og selvtitulert Konge av campingplassen.

Stella fortsetter sin litt vel ivrige graving i Smørsias hemmeligheter, men må sette alt på vent da det viser seg at en av stamgjestene har vært død i flere dager. Line vil veldig gjerne blåse liv i erotikkens glør sammen med Willy, men han har andre planer, til Lines store frustrasjon.

Det er sankthansaften, og Per setter alt inn på å bygge et høyere bål enn naboplassen Magerstrand sitt. Alt går ikke som Per vil, faktisk ingenting, og Indregard har fått nok. Han kommer med en nyhet som legger Pers verden i grus. I ti minutter, til Per får en god idé. Line får tips om hvordan hun kan vekke begjæret hos Willy.

Det er tid for den årlige rekekonkurransen på Smørsia. Stella blir tvunget med, og kjenner til sin overraskelse konkurranseinstinktet våkne, akkurat idet hun får uventet besøk. Willy lurer på om han har fått i seg for mye østrogen, mens Line får en trist selvinnsikt.

Per venter en viktig telefon, og det passer veldig dårlig at han mister mobilen i den fine utedassen til Løken. Willy står som alltid til tjeneste når noe skal fikses, men denne gangen får det uventede konsekvenser. Fortidens synder rulles opp, og nå har Line fått nok.

Med godt humør, allsang og Per som reiseleder setter stamgjestene på Smørsia kurs for Sverige. Per handler inn litt vel mye ekstra, han må jo ha drikke til Ole Ivars-konserten, men blir oppdaget av Indregard. Og plutselig er Per og Stella alene i en svensk skog, med litt mindre godt humør, dårlig retningssans og veldig tunge bæreposer.